Wednesday, July 17, 2013

Mari Seilskjær Innlegg: 1 Kommentarer: Retur til tortur


Mari Seilskjær
Innlegg: 1
Kommentarer:

Retur til tortur

- 571 visninger Innlegg
Tvangsreturer til Etiopia kan ende med en menneskerettslig katastrofe.
Norske myndigheter begynner nå å sende etiopiere ut av landet med tvang. Norge er det eneste europeiske landet som har inngått en avtale om tvangsretur til Etiopia, og nå skal alt være klart for å gjennomføre de første utsendelsene. For halvannen uke siden ble en etiopier med tilknytning til et ulovlig opposisjonsparti pågrepet for å sendes ut av landet. Etter at det ble presentert nye opplysninger i saken, ble han løslatt, og Utlendingsnemnda skal nå vurdere saken på nytt.
Tvangsreturer til Etiopia kan ende med en menneskerettslig katastrofe. For en del etiopiere vil nok retur gå helt bra, mens andre vil være utsatt om de returneres. Det er grunn til å frykte at politisk opposisjonelle og myndighetskritikere sendes tilbake til tortur eller andre alvorlige overgrep.
Mange etiopiere har bodd lenge i Norge og har vært politisk aktive her. Flere av dem har fått beskyttelse i Norge det siste året, fordi norske myndigheter anerkjenner at mange opposisjonelle etiopiere risikerer forfølgelse. Det er imidlertid også en del personer med tilknytning til ulovlige opposisjonspartier som har fått avslag. NOAS frykter at disse personene risikerer alvorlige overgrep om de sendes tilbake.
Etiopia er et svært autoritært regime, og myndighetene begår omfattende menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning. Det etiopiske regimet bruker store ressurser på å overvåke og fengsle sine kritikere, enten det dreier seg om opposisjonspolitikere, journalister eller sivile aktivister. Sivilsamfunn knebles, og etiopiske myndigheter forbyr utenlandske organisasjoner å jobbe med demokratiutvikling og menneskerettigheter. Det er ingen uavhengige medier igjen, og Etiopia har de siste årene vært det afrikanske landet flest journalister har flyktet fra.
Norske myndigheter inngikk likevel en returavtale med Etiopia i fjor. Avtalen vakte sterke reaksjoner. Blant annet uttrykte FN bekymring for konsekvensene av tvangsreturer. FNs høykommissær for menneskerettigheter stilte spørsmål ved om Norge kunne sikre at etiopiske myndigheter overholdt det absolutte forbudet mot tortur.
Siden ingen land så langt har sendt tilbake opposisjonelle etiopiere, er det ingen som vet hvilke konsekvenser den politiske aktiviteten vil få. Det er flere indikasjoner på at opposisjonelle etiopiere kan møte alvorlige reaksjoner ved retur.
Da NOAS besøkte Etiopia i fjor, ble vi fortalt av en representant for etiopiske myndigheter at aktivitet for ulovlige opposisjonspartier vil få konsekvenser. Også flere andre kilder mente at personer som er aktive i ulovlige partier i utlandet, vil risikere alvorlige overgrep om de sendes tilbake.
Etiopiske myndigheter har vedtatt antiterrorlover som ifølge internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch brukes til å kneble politiske meningsmotstandere og journalister. Etiopiske myndigheter har kategorisert flere opposisjonspartier som terrororganisasjoner. Bistand til, eller omtale av, disse partiene straffes med mange års fengsel.
Martin Schibbye og Johan Persson, de svenske journalistene som ble arrestert i Etiopia i 2011, ble dømt til strenge straffer for å ha støttet terrorisme, men ble senere benådet. Under et besøk i Norge tidligere i år fortalte de at mange av deres medfanger satt fengslet på grunn av opposisjonell aktivitet eller kritikk av myndighetene. De understreket at etiopiere som ble utsatt for samme anklager som dem, møter langt mer alvorlige reaksjoner.
Etiopiske myndigheter overvåker opposisjonelle etiopiere i Norge i stor utstrekning. Det etiopiske regimet har dermed god oversikt over hvem som har deltatt i opposisjonsaktivitet eller ytret seg myndighetskritisk mens de har bodd i Norge.
Menneskerettighetssituasjonen i Etiopia er kraftig forverret de siste årene. Pressefriheten i landet er gradvis skjerpet inn, og forfølgelsen av politiske motstandere intensivert. Overgrep mot opposisjonelle skjer av aktører på ulike nivå, og på ulike steder i landet. Etiopia-eksperter understreker at det er knyttet betydelig vilkårlighet både til hva som skal til for å bli fengslet, og hvilke reaksjoner personer utsettes for i fengsel. Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hva reaksjonene mot myndighetskritikere og opposisjonspolitikere vil være, og fengsling og tortur kan ikke utelukkes.
Ifølge returavtalen mellom Norge og Etiopia er det etiopiske myndigheter som er ansvarlig for de returnerte - de samme myndighetene som forfølger sine kritikere. Ingen FN-organer eller uavhengig organisasjon skal føre tilsyn med retur og reintegrering.
Returavtalen inneholder heller ingen garantier for at returnerte etiopiere ikke vil utsettes for trakassering og overgrep. Returavtalene med Afghanistan og Irak forplikter myndighetene der til å «treffe nødvendige tiltak for å sikre at afghanere/irakere kan returnere uten frykt for trakassering, skremsler, forfølgelse, diskriminering, rettsforfølgelse eller straffetiltak av noen art». En tilsvarende formulering finnes ikke i returavtalen med Etiopia, til tross for at mange etiopiske asylsøkere nettopp flykter fra myndighetsforfølgelse, og ikke en vanskelig sikkerhetssituasjon, slik tilfellet er for de fleste afghanere og irakere.
Det er høyst usikkert hva som vil skje med etiopiere som sendes tilbake, spesielt de som har vært involvert i ulovlig politisk opposisjon. At Norge likevel returnerer slike personer, er et farlig eksperiment. Hvis det foreligger en reell risiko for tortur eller andre alvorlige overgrep, er norske myndigheter folkerettslig forpliktet til å gi beskyttelse. Å returnere opposisjonelle etiopiere er å gamble med menneskeliv.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Saturday, July 13, 2013

በውኑ ድብኝት ይታጠባልን?

 ታዋቂው የሰነ ጽሁፍ ሰው ጋሽ ስብሃት ገብረ እግዚኣብሄር ኣንዱን እንዲህ ሲል ይጠይቀዋል::
 “ስራህ ምንድነው?”
“ኤዲተር ነኝ ጋሽ ስብሃት”
“ኣየ ጉድ! ድብኝት ኣጣቢ ነኝ ኣትለኝም”
ኣገላለጹ በተለይ የኤዲቲንግ ስራ ለሚሰሩ በደንብ ይገባቸዋል፣ ያስቃቸውማል:: ዛሬ ታዲያ ይህቺ ኣገላለጽ ለጸረ ሙስና ኮሚሽን ስራ ጥሩ ማሳያ ሆና ኣገኘኋትና ነው መግቢያ ያደረኳት። የጸረ- ሙስና ኮሚሽንም ድብኝት ኣጠባ ላይ መሆኑን ነው የምናየው።ከቅርብ ጊዜ ወዲህ  የመንግስት ከፍተኛ ባለስልጣናትም ሳይቀሩ ተጠያቂ እየሆኑ ነው የሚል ዜና እየተሰማ ነው። መቼም ለየዋሆች ግራ ለተጋቡ ማለቴ ነው ኣይ ይሄ መንግስት ሳይቆርጥ ኣይቀርም ባለስልጣኑን ሁሉ ተጠያቂ እያደረገው ነው ሊሉ ይችላሉ። እውነቱ ግን ጸረ- ሙስና ኮሚሽን ከተቋቋመ  ከ2001 ወዲህ ሙስና በተቃራኒው ቀጥ ብሎ እያደገ ነው የመጣው። ይህ ተቋም በርግጥ በሃገሪቱ የተንሰራፋውን ከፍተኛ ሙስና ሊቀንሰው ያልቻለበት ኣንዱ ትልቁ ምክንያት የሙስናው ባህርይ የተለየ በመሆኑም ነው።
በኢትዮጵያ ውስጥ  ያለው የሙስና ኣይነት ከዚያም ከዚህም ትንሽ ትንሽ ቦጭቅ(competitive) ኣይነት ሳይሆን ጎልቶ የሚታየው የጠቅልል ሙስና(monopolistic corruption) ኣይነት  ነው። በብዙ ኣገራት የሚታየው የትንሽ ትንሽ ቦጭቅ (competitive-like) ሙስና በኢትዮጵያ ውስጥ ጎልቶ ኣይታይም። አንደሚታወቀው በተለይ በታችኛው ርከን ላይ ያሉትን ባለስልጣናት ኢህኣዴግ በከፍተኛ ኣውጫጭኝ ( “ግምገማ” ) ወጥሮ የያዛቸው ሲሆን ቢቻል ኣንድም ሳንቲም እንዳይነኩበት ይታገላል። እነዚህ ሰዎችም በኣብዛኛው በፍርሃት የሚኖሩ እንዴውም ኢህኣዴግ ኣንድ ቀን ብሽ ሲለው በቀላሉ የሚወረውራቸው በመሆናቸው ለሙስና የሚደፍሩ ኣይደሉም።ለነሱ ስልጣን የዛፍ ላይ እንቅልፍ ናት። በመካከል ያሉትም ቢሆን እንዲሁ በግምገማ ተወጥረው የተያዙ ናቸው።
ኢህኣዴግ ይህን የሚያደርገው ለሃገር ሃብት ኣስቦ ሙስና እንዳይስፋፋ ተጨንቆ ኣይደለም። ይልቁን የሙስናው ባህሪ ሞኖፖሊስቲክ በመሆኑና ሁሉንም እኔ ላጋብሰው ከሚል ስሜት የመነጨ ነው።ይህ ኣይነቱ የሙስና ኣይነት ደግሞ  በኣንድ ልፍስፍስና ነጻ ባልሆነ ተቋም ከቶውንም ሊጸዳ ኣይችልም። ምክንያቱም የሙስናው ባህርይ ራሱ ተቋማዊ ይዘት ስላለው የሚደፈር ኣይሆንም።
በመሰረቱ ይህ ተቋም ሲቋቋም ጀምሮም ሙስናን ለመቀነስ ሲሰራም ኣይታይም።ከፍ ሲል አንዳልነው እንዴውም የትራንስፓረንሲ ኢንተርናሽናል ኣመታዊ ሪፖርቶች እንደሚያሳዩት ይህ ተቋም ከተመሰረተ ጀምሮ ሙስና ማደጉን ነው የሚያሳየው። ይህ የሚያሳየው ደሞ በርግጥ እውነተኛ ስራው ላይ እንዳልሆነና ይልቁንም መንግስት ያበሸቀውን ሰው ሲስተማቲክ በሆነ መንገድ የሚቀጣበት ኣንድ ተጨማሪ ተቋም ሆኖ እያገለገለ መሆኑን ነው።
በኢትዮጵያ ውስጥ ይህ ያለው የጠቅል ሙስና በሌሎች ሃገሮች እንዳለ የሙስና ኣይነት ጉዳቱ ኣንድ ኣቅጣጫ ብቻ ኣይደለም ያለው። ይህ የሙስና ኣይነት ሲጠናከር ኣንድ ከፍተኛ የመጨቆኛ መሳሪያ ይሆናል። ኣብዛኛውን ማህበረሰብ በኢኮኖሚ ከመጉዳቱም በላይ ለውጥ እንዳይመጣ የህዝብን ድምጽ ለማፈን ትልቅ መሳሪያ ነው። ከሁሉ የከፋው ጉዳትም ይሄ ነው።
መንግስት ራሱ የጦፈ ነጋዴ በሆነበት ኣገር፣ቡድኖች ያገኙትን ሃብት የባህላዊ ቡድናቸው ሃብት ነው ብለው በሚያስቡበት ኣገር ይህ ኣይነት የሙስና እድገት ከፍተኛ ችግር ነው። ዛሬ ኤፈርት ነው ኣንዱ የሃገሪቱን ሃብት ይዞ ያለው። ይህ ድርጅት በፊት በጦርነቱ ጊዜ በኢትዮጵያዊያን ስም የተገኘ፣ ከኢትዮጵያ ባንኮች የተዘረፈ ሆኖ ሳለ ንብረትነቱ የኣንድ ቡድን ብቻ ነው መባሉ ራሱ በራሱ ሙስና ነው። ዋናው ጥያቄ ኤፈርትን ኣንዳንድ ሰዎች እየበዘበዙት ነው ሳይሆን ራሱ ድርጅቱ በተፈጥሮው
ሙሰኛ ነው። የመንግስት ከፍተኛ ባለስልጣናት የሚመሩት፣ የኢትዮጵያዊያን ሃብት መሆኑን የካደ ድርጅት የሙሰኛች ሙሰኛ ነው።
ችግሩ እዚህ ድረስ ብቻ ሳይሆን ኤፈርትን ለዚህ ያበቃው ደሞ የታችኛው የፖለቲካው ቅርጽ(deep structure) ነው። ፖለቲካው ራሱ መገንጠል ዋስትና ነው ብሎ የሚያምን፣ ሁሉም ወደየጎጡ እንዲሮጥ የሚገፋ በመሆኑ የሙስናው ወለል ይህ የፖለቲካ ቅርጽ ነው። ይህ ደሞ በጸረ ሙስና ኮሚሽን የሚፈታ ሳይሆን በስርዓት ለውጥ ነው የሚፈታው።  የኢትዮጵያ የሙስና ጥያቄ ጉዳይ እከሌ ይህን ያህል ብር ወስዱዋል እከሊት ይህን ያህል በሚል ሳይሆን ራሱን የበሰበሰውን ለሞኖፖሊስቲክ ሙስና በር የከፈተውን ስርዓት መለወጥ ነው ፈውሱ።እነዚህ በከፍተኛ ሙስና የተመሰረቱና የሚኖሩ ድርጅቶች ደግሞ ከግለሰብ ብልጽግና ፍላጎት የዘለለ የቡድንተኛነት ስሜት ያላቸው በመሆኑ ሲበዛ ስግብግብ ኣድርጓቸዋል። የሃገሪቱ ኣጠቃላይ ሃብት GDP ሲታይ በየኣመቱ እድገት የሚታይ ሲሆን ይህ እድገት ግን በሲቪል ሰርቫንቱ፣ በገበሬው ባጠቃላይ በኣብዛኛው ህዝብ ላይ ኣለመታየቱ የሚያሳየው ነገር ሙስናው ጠቅልል መሆኑን ነው። እንደ UNDP የኢትዮጵያ GDP  በየኣመቱ ያድጋል። በኣንጻሩ የሙስና መለኪያዎች ደግሞ ሙስና በያመቱ እያደገ መሄዱን ያሳያሉ። የነፍስ ወከፍ ገቢም ሲባል መኖሪያ የሌለውን ጦሙን ኣዳሪውን ዜጋ  በሙስና ሰማይ የደረሱ ሰዎች ገቢ ጋር ይደመርና ለሁለቱም ተካፍሎ ለጭቁኑ ይህን ያህል ነው የነፍስ ወከፍ ገቢህ ተብሎ ይፈረድበትና ቁጭ ይላል።ያላየውን ያልበላውን ድሃ እንዲህ ይፈረድበታል።ይሄ የራሱ የቀመሩ ውሱንነት ሳይሆን ዋናው ችግር የስርዓቱ ሙሰኛ መሆን ነው። በሙሰኛ ስርዓት ውስጥ ከባድ የገቢ ልዩነት በመኖሩ ይህ የነፍስ ወከፍ ገቢ መለኪያ ከ እውነቱና ከፍትህ ደጅ በጣም ይርቃል።
የተስፋፋው የሞኖፖል ሙስና የግሉን ሴክተር ኣክርካሬ ኣድቆ ይታያል። በሌላ በኩል ስለ ሙስና ስናወራ በገንዘብ ብቻ ኣይደለም የሚገለጸው። የመሬት ነጠቃው ራሱ ኣንዱ ከፍተኛ የሙስና ስራ ነው። ዜጎች በማያውቁት ውል መንግስት ብቻውን እየተዋዋለ ሰፋፊ እርሻዎችን እየሰጡ ነው። ባንድ በኩል ተርበናል እየተባለ ስንዴ ከውጭ እየለመንን በሌላ በኩል ኣገር ቤት እህል እየተመረተ ወደ ውጪ ይሄዳል። ይሄ ነው እንዴውም ከባዱ ሙስና።
ለመንግስት የምንለው ይህንን ነው። ኢትዮጵያዊያን ለውጥ እንፈልጋለን፣ ድብኝት ኣይታጠብም! ይህን የተበላሸ ሙሰኛ ፖሊሲ የሚያጥበው ደግሞ የህዝብ የተቃውሞ ጎርፍ ነው። ይህ ጎርፍ ሲመጣ በርግጥ ስርዓት ለውጦ በተሻለ ስርዓት ይተካል። በኢትዮያም ይህ ነገር በቅርቡ እውን መሆኑ ኣያጠያይቅም።
እግዚኣብሄር ኢትዮጵያን ይባርክ!
geletawzeleke@gmail.com